Man kan forklare begrepet traume som en betegnelse for både fysiske og psykiske belastninger som har oppstått på grunn av påvirkning utenfra. Man kan skille mellom psykisk og fysisk traume, der man enten har opplevd en skade på kroppen, eller en psykisk påkjenning.
Noen traumer skyldes også en hendelse som både har forårsaket fysiske og psykiske belastninger. Et traume kan også forklares med minner som man prøver å undertrykke eller glemme. Ofte er dette en prosess som gjøres mer eller mindre ubevisst, ved at man kan forsøke å unngå situasjoner som kan minne om hendelsen som utløste traumet. Dette kan også gjelde ved at man unngår situasjoner som kan bringe frem lignende følelser.
Be om hjelp
Dersom man har opplevd en alvorlig hendelse som har utviklet seg videre til et traume, er det svært viktig å ta tak i problemet og få nødvendig hjelp. Hvordan type hjelp man trenger vil være individuelt fra person til person. To personer som har opplevd samme traumatiske hendelse, kan ha helt ulikt sykdomsforløp eller symptomer som følge av traumet.
Den ene personen kan klare seg helt fint i etterkant av hendelsen, uten noen spesifikke eller alvorlige symptomer, mens den andre kan få store psykiske belastninger som etterhvert kan utvikle seg til en alvorlig psykiske lidelse. Med andre ord er traumer en individuell ettervirkning av en alvorlig hendelse. Behovet for hjelp vil derfor også variere fra person til person. Har man et godt støtteapparat rundt seg med gode og nære omsorgspersoner, kan skadevirkningene av den alvorlige hendelsen bli av mindre alvorlig art.
Dersom man har få nære relasjoner, eller om man har andre risikofaktorer som gjør en mer sårbar for alvorlige hendelser og situasjoner, kan en situasjon fort utvikle seg til et alvorlig traume med flere ettervirkninger. For å minimere risikoen for at traume skal utvikle seg og forårsake flere psykiske belastninger, er det viktig å be om hjelp og behandling.
Sammenheng mellom opplevd traume og psykiske lidelser
Som nevnt i forrige avsnitt er det særdeles viktig å be om hjelp dersom man har opplevd en traumatisk hendelse. Flere studier har vist til en klar og tydelig sammenheng mellom opplevd traume og utvikling av psykiske lidelser. En person som har opplevd traumer i tidlig barndom vil ha større sannsynlighet for å utvikle en psykisk lidelse senere i livet. Det finnes også flere andre årsaker som ligger til grunn for utviklingen av en psykisk lidelse. Disse blir nevnt under:
Risikofaktorer
Noen mennesker vil ha flere risikofaktorer som øker sannsynligheten for utvikling av en eller flere psykiske lidelser. Denne typen sårbarhet kan bli utviklet av både miljømessige og arvelige faktorer. De mest alvorlige psykiske lidelsene er ofte tettere knyttet opp til arv. Eksempler på slike psykiske lidelser er blant annet bipolar lidelse og schizofreni. Mer moderate psykiske lidelser, slik som depresjon eller angst, kan i flere tilfeller knyttes til miljømessige faktorer fremfor arvelige.
Både arv og miljø er uløselig knyttet til hverandre og de har et gjensidig samspill med hverandre. En person som har arveanlegg for utvikling av schizofreni, kan dempe denne risikoen ved å ha betydelige beskyttelsesfaktorer i livet sitt. På samme måte kan risikoen for utviklingen av sykdommen forsterkes betydelig dersom den opplever belastninger i livet som fremmer sårbarhet. Dersom man vokser opp i et hjem med alkohol eller rusmisbruk, opplever mobbing på skolen, mishandling eller andre former for overgrep, vil dette gjøre at man er mer sårbar mot å utvikle psykiske lidelser.
Beskyttelsesfaktorer
På samme måte som risikofaktorer øker vår sårbarhet ovenfor å utvikle psykiske lidelser, vil beskyttelsesfaktorer bidra til å gjøre oss mer rustet til å takle utfordringer og stå imot vansker vi møter på i livet. Beskyttelsesfaktorer er faktorer i livet som bidrar til trygge rammer, stabilitet og kjærlighet. Dette er viktige faktorer som er med på å øke vår livskvalitet, samt beskytte oss mot utviklingen av psykiske lidelser.
Trygge rammer i oppveksten har stor betydning for videre utvikling. Trygge rammer består av at man har nære omsorgspersoner og stabilitet i hjemmet. Man kan også oppnå beskyttelsesfaktorer ved å ha støttende venner, gode naboer eller andre nære personer i livet som man kan støtte seg på, dersom man mangler trygge omsorgspersoner eller foreldre i livet sitt. Mangler man flere av disse beskyttelsesfaktorene, og opplever for eksempel omsorgssvikt i barndommen, kan dette bidra til en usikkerhet som igjen kan fremme psykiske vansker senere i livet.
Utløsende faktorer
Det er også andre utløsende faktorer som kan øke risikoen for utvikling av psykiske vansker og/eller lidelser. Eksempler på dette kan være for eksempel alvorlig sykdom, kroniske smerter, konflikt i parforhold, skilsmisse, økonomiske vansker, arbeidsløshet, ensomhet og lignende. Mange som opplever å bli diagnostisert med en alvorlig sykdom kan risikere å gå inn i en depresjon.
Depresjon kan også oppstå som et resultat av ulike medisiner man går på under sykdomsforløpet. P-piller, cellegift og blodtrykksdempende medisiner er eksempler på dette.
Opprettholdende faktorer
I tillegg til de nevnte faktorene som kan bidra til å utløse psykiske lidelser, er det også noen faktorer som kan bidra til å opprettholde vanskene, samt forsterke og forlenge. Dersom man opplever utløsende faktorer, slik som økonomiske vansker, sykdom eller andre belastninger i livet, kan dette føre til at man havner i en ond sirkel der de ulike faktorene er med på å forsterke hverandre.
Et eksempel på dette er at personer som sliter med depresjon, ofte isolerer seg og unngår kontakt med andre mennesker. Dette kan igjen føre til at man blir mer ensom og mer deprimert. Samtidig kan isolasjon føre til at man overtenker og får større fokus på problemet sitt. Man vil da grave seg lenger og lenger ned og depresjonen vil øke. Søvnvansker er også et vanlig fenomen hos personer med depresjon, som igjen tapper en for energi og glede i hverdagen.
Få kontroll over eget liv
Hvis man havner i en ond sirkel der problemene utarter seg og blir mer alvorlige over tid, er det viktig at man oppsøker hjelp. Det er mange mulige måter for å komme seg ut av den onde sirkelen, enten ved profesjonell hjelp hos en psykolog eller annet helsepersonell, eller ved å ta i bruk nettverket sitt og støtte seg på sine nære relasjoner.
Det er viktig at man prøver å få kontroll over eget liv igjen, og ikke la de psykiske vanskene ta over hverdagen. Ved å sette fokuset over på områder av livet som gir energi og glede, kan dette bidra til å motvirke de negative virkningene av vanskene man opplever.
Traumebehandling – metoder og fremgangsmåte
Dersom man oppsøker profesjonell hjelp i sammenheng med en traumeopplevelse, vil man få tilbud om å gjennomgå traumebehandling for å bearbeide traumet. Det finnes flere ulike behandlingsmetoder for behandling av traumer. Man skiller gjerne mellom traumefokuserte metoder og ikke-traumefokuserte metoder. I en traumefokusert metode vil man fokusere direkte på hendelsen som forårsaket traume.
Dersom man tar i bruk en ikke-traumefokusert metode, vil fokuset være på behandling av symptomene man opplever som følge av traumet, uten å fokusere på hendelsen direkte.
Det er viktig å være klar over at det er en stor belastning å gjennomgå traumebehandling. Denne typen behandling handler om å gå gjennom og finne fram vonde minner som man kanskje har fortrengt eller glemt. Ofte vil pasienter oppleve å bli verre under behandlingen, før man blir bedre.
Derfor er det viktig at man er på en stabil plass i livet før man bestemmer seg for å starte opp denne typen behandling. En traumebehandling kan heller ikke gjennomføres dersom man svært nylig har opplevd traumet eller om man befinner seg i en situasjon der traumet er i stadig utvikling.